Hjemme igjen!

I går var jeg endelig hjemme igjen etter ca 2 mnd i "vinterlandet". Og til en temperatur på rundt 30 grader. Herlig!
Men så sliten! Våkna kl.02.30,etter bare snaue to timers søvn helt i ørska. Flyet gikk kl.06.00,og håpet på litt søvn underveis. Fem minutter forsinka,og så var vi i lufta,med 185 passasjerer.
Flott flyvær,ingen turbulens,og vi bare fløt avsted. Over Danmark,Nederland,Frankrike og innover Spania-i rute. Men etter en stund-og litt i tidligste laget-begynte oppbremsingen,som vanligvis ikke starter før ca 15-20 min før landing. Og etter en stund hadde jeg følelsen av at vi sto nesten stille i lufta. Jeg satt ved vinduet-hvilket jeg alltid gjør,og så ned på bakken. Og flyet bare krøp sakte fremover. Ok tenkte jeg,skal vi ned her,så blir det fritt fall. Nærmest mageplask på land.
Da var plutselig kapteinen på tråden,og opp lyste at vi ville bli endel forsinket,for det var trøbbel med rullebanen. Så hang vi høyt der oppe da,og svevde rundt omtrent som en hauk som speider etter noe spiselig langt der nede. Og vi fikk se Benidorm,Albir og enda flere steder langsmed Costa Blanca kysten igjen og igjen. Vakkert? Jada,men man blir jo lei disse høye monstere av noen bygg i Benidorm,som ser ut som om noen hadde mistet dem  fra lufta.
Men så etter en drøy halvtime fikk vi endelig landet,og så var det bagasjen. Som selvfølgelig lot seg vente på. Kanskje den hadde gått av der oppe et sted?. Men den kom da til slutt.
Og endelig var jeg på vei hjem til Dream Hills. Sove,var det eneste jeg tenkte på.
Men når man har naboer som har ventet på at jeg skulle komme i over en mnd,så tok det en god stund før klemming og skravling var ferdig. Så endelig,etter å ha fått i meg litt mat,var sofaen neste stopp. Og gjett hvem som slokna med en gang? Tre timer senere,fortsatt litt fortumlet, kom jeg meg opp. Åpnet ytterdøra,og for en suprise!.Der rygget akkurat naboen Opeln inn gjennom porten hos meg. Skinnende ren og nypolert! De syntes at jeg hadde sett så utslitt ut,at de ville gi meg en hyggelig overraskelse,for de var så glad for at jeg endelig var hjemme igjen.
Tenk og ha slike naboer! De vokser nok ikke på trær! Kanskje bare her i Spania?

Ciao!

Hmm-kanskje jeg skal reise bort ett par dager da bilen begynner å se skitten ut igjen?

NSB tog.

Jeg har aldri vært noen tilhenger av å ta tog. Dette ukonfortable fremkomstmiddelet som rister og slenger hit og dit,og man har en følelse av at man aldri kan være sikker på å komme dit man skal.
Men dette siste året har jeg faktisk brukt det endel.Men hvis man da er i Solør,og skal en 30 mil nordover,så kan det by på problemer. For der går det jo ikke tog. Så da må man ta buss. Først til Elverum.Så bytte buss videre til Hamar. Og derfra tog. Og er man uheldig nok,så blir det bytting på Lillehammer for å komme videre. Og det tar 5 og en halv time for å komme til Dombås. Irriterende! Alicante-Oslo lufthavn Gardermoen tar 3 timer og tre kvarter. Ja,sier du kanskje,men da ser du jo bare skyer. Men man slipper ihverfall å drasse med seg bagasjen fra den ene til den andre måten å komme fram på.
Men så idag,når jeg skulle rett fra Dombås til Oslo,så slapp jeg bytting. Sitte på samme plassen helt frem. Og det skulle bare ta 4 timer. Gardert med strikketøy,VG og en god bok,så tenkte jeg at jeg skulle overleve. En sovende ung jente ble min sidepassasjer,og det passet jo bra. Men på Otta,som var neste stopp,skulle hun av. Og så var det en ny sidemann,som beklaget at han hadde plassen ved vinduet,så jeg måtte reise meg igjen. Ok det. Frem med VG,men ikke så enkelt med avis-sittende ved midtgang,og folk som hele tiden ruslet forbi. Så jeg ga opp lesingen. Og som den høflige(?) personen jeg er,så spurte jeg om han ville låne den. Han bladde gjennom avisen,takket for lånet,og ville nok heller snakke. Fortalte at han kom fra Vågå,og skulle også til Oslo. Etter noen mil med snakking,så hadde vi funnet ut at vi hadde flere felles bekjente, til og med i Spania. Og plutselig var vi i Oslo.
Hvor hadde så de 4 timene blitt av? Hva med strikketøyet og boka jeg skulle lese? Og togturen som jeg hadde trodd skulle bli lang og kjedelig? Tenk at et helt fremmed menneske kan gjøre en trist togtur til en koslig opplevelse. Så nå ser jeg ikke negativt frem til neste gang jeg skal ta toget.
Så takk til en mann fra Vågå på togtur til Oslo en fredag i September!  

Dombås-Ett sted i Gudbrandsdalen.

Dombås-ett knutepunkt øverst i Gudbrandsdalen. Her deler både veg og jernbane seg i to,og er derfor ett meget trafikkert sted. Raumabanen starte her og går til Åndalsnes,og Dovrebanen fortsetter over vakre Dovrefjell og går videre til Trondheim. E6 fortsetter også over Dovre,men deler seg  her og blir til E136 som går vestover.
Og her befinner jeg meg altså nå. Langt fra varme og solfylte Spania. Og da vi våknet i går og så ut,så hva hadde skjedd? Noen hadde strødd ett hvitt lag over det hele. Trær og busker var ikke lengre helt grønne,den sorte bilen var heller ikke helt sort,og de stakkars blomstene i blomsterkassene,forsøkte å strekke sine hoder gjennom dette hvite for å se hva som hadde skjedd. SNØ!!!! Den 9.september-og snøhvitt! Spania-jeg vil hjem!!!!! Det hjalp ikke å trekke for gardinene eller dra dyna over hode. Den var der alikevel.
Men alt har jo sine fordeler. Og med fyr i ovnen ,hvor det spraket og knitret så koslig,og ett glass rødvin,så kunne vi jo glemme snøen for en stund. Men det beste av alt-en varm god armkrok å kunne krype inn i. Da er ikke snøen så ille alikevel. Og idag var den jo borte igjen.
Så,joda-Dombås er et koslig sted. Uansett vær. Tror nok ikke at dette blir siste turen hit. Alt kommer jo an på hva man gjør det til og hvem man er sammen med.
Ha det fint hvor dere enn er mine venner!

Ciao!