onsdag 10. oktober 2012
NY INVASJON!
Så var de her igjen-de grønne menn med sin lange slanger-Kakkerlakk killers!
Skalk alle luker igjen, og ut med sprayboksen. Men skrekk og gru,den virket jo ikke.
Da var det jo bare kosten og ty til.
Men under over alle under,det kom bare en 10-12 av disse ekkle vesner. Som gjorde noen
få runder i gata før de la seg på ryggen og øyeblikkelig ble til ett herremåltid for
gråspurven.
Hva hadde skjedd? Trolig var det en som hadde overlevd forrige "attack",og hadde advart
de nye underjordiske beboerne om at de ikke måtte gå opp i Dream Hills 254. For der finnes noe som er mye verre enn de grønne menn. Nemlig to grusomme vesner med sprayboks og feiekost!
Så går det ett halvt år til neste gang,og inntil det,så er det ikke mange kakkerlakker å se her.
Nok en gang-Takk til de grønne menn!
mandag 24. september 2012
Hjemme igjen!
I går var jeg endelig hjemme igjen etter ca 2 mnd i "vinterlandet". Og til en temperatur på rundt 30 grader. Herlig!
Men så sliten! Våkna kl.02.30,etter bare snaue to timers søvn helt i ørska. Flyet gikk kl.06.00,og håpet på litt søvn underveis. Fem minutter forsinka,og så var vi i lufta,med 185 passasjerer.
Flott flyvær,ingen turbulens,og vi bare fløt avsted. Over Danmark,Nederland,Frankrike og innover Spania-i rute. Men etter en stund-og litt i tidligste laget-begynte oppbremsingen,som vanligvis ikke starter før ca 15-20 min før landing. Og etter en stund hadde jeg følelsen av at vi sto nesten stille i lufta. Jeg satt ved vinduet-hvilket jeg alltid gjør,og så ned på bakken. Og flyet bare krøp sakte fremover. Ok tenkte jeg,skal vi ned her,så blir det fritt fall. Nærmest mageplask på land.
Da var plutselig kapteinen på tråden,og opp lyste at vi ville bli endel forsinket,for det var trøbbel med rullebanen. Så hang vi høyt der oppe da,og svevde rundt omtrent som en hauk som speider etter noe spiselig langt der nede. Og vi fikk se Benidorm,Albir og enda flere steder langsmed Costa Blanca kysten igjen og igjen. Vakkert? Jada,men man blir jo lei disse høye monstere av noen bygg i Benidorm,som ser ut som om noen hadde mistet dem fra lufta.
Men så etter en drøy halvtime fikk vi endelig landet,og så var det bagasjen. Som selvfølgelig lot seg vente på. Kanskje den hadde gått av der oppe et sted?. Men den kom da til slutt.
Og endelig var jeg på vei hjem til Dream Hills. Sove,var det eneste jeg tenkte på.
Men når man har naboer som har ventet på at jeg skulle komme i over en mnd,så tok det en god stund før klemming og skravling var ferdig. Så endelig,etter å ha fått i meg litt mat,var sofaen neste stopp. Og gjett hvem som slokna med en gang? Tre timer senere,fortsatt litt fortumlet, kom jeg meg opp. Åpnet ytterdøra,og for en suprise!.Der rygget akkurat naboen Opeln inn gjennom porten hos meg. Skinnende ren og nypolert! De syntes at jeg hadde sett så utslitt ut,at de ville gi meg en hyggelig overraskelse,for de var så glad for at jeg endelig var hjemme igjen.
Tenk og ha slike naboer! De vokser nok ikke på trær! Kanskje bare her i Spania?
Ciao!
Hmm-kanskje jeg skal reise bort ett par dager da bilen begynner å se skitten ut igjen?
Men så sliten! Våkna kl.02.30,etter bare snaue to timers søvn helt i ørska. Flyet gikk kl.06.00,og håpet på litt søvn underveis. Fem minutter forsinka,og så var vi i lufta,med 185 passasjerer.
Flott flyvær,ingen turbulens,og vi bare fløt avsted. Over Danmark,Nederland,Frankrike og innover Spania-i rute. Men etter en stund-og litt i tidligste laget-begynte oppbremsingen,som vanligvis ikke starter før ca 15-20 min før landing. Og etter en stund hadde jeg følelsen av at vi sto nesten stille i lufta. Jeg satt ved vinduet-hvilket jeg alltid gjør,og så ned på bakken. Og flyet bare krøp sakte fremover. Ok tenkte jeg,skal vi ned her,så blir det fritt fall. Nærmest mageplask på land.
Da var plutselig kapteinen på tråden,og opp lyste at vi ville bli endel forsinket,for det var trøbbel med rullebanen. Så hang vi høyt der oppe da,og svevde rundt omtrent som en hauk som speider etter noe spiselig langt der nede. Og vi fikk se Benidorm,Albir og enda flere steder langsmed Costa Blanca kysten igjen og igjen. Vakkert? Jada,men man blir jo lei disse høye monstere av noen bygg i Benidorm,som ser ut som om noen hadde mistet dem fra lufta.
Men så etter en drøy halvtime fikk vi endelig landet,og så var det bagasjen. Som selvfølgelig lot seg vente på. Kanskje den hadde gått av der oppe et sted?. Men den kom da til slutt.
Og endelig var jeg på vei hjem til Dream Hills. Sove,var det eneste jeg tenkte på.
Men når man har naboer som har ventet på at jeg skulle komme i over en mnd,så tok det en god stund før klemming og skravling var ferdig. Så endelig,etter å ha fått i meg litt mat,var sofaen neste stopp. Og gjett hvem som slokna med en gang? Tre timer senere,fortsatt litt fortumlet, kom jeg meg opp. Åpnet ytterdøra,og for en suprise!.Der rygget akkurat naboen Opeln inn gjennom porten hos meg. Skinnende ren og nypolert! De syntes at jeg hadde sett så utslitt ut,at de ville gi meg en hyggelig overraskelse,for de var så glad for at jeg endelig var hjemme igjen.
Tenk og ha slike naboer! De vokser nok ikke på trær! Kanskje bare her i Spania?
Ciao!
Hmm-kanskje jeg skal reise bort ett par dager da bilen begynner å se skitten ut igjen?
fredag 14. september 2012
NSB tog.
Jeg har aldri vært noen tilhenger av å ta tog. Dette ukonfortable fremkomstmiddelet som rister og slenger hit og dit,og man har en følelse av at man aldri kan være sikker på å komme dit man skal.
Men dette siste året har jeg faktisk brukt det endel.Men hvis man da er i Solør,og skal en 30 mil nordover,så kan det by på problemer. For der går det jo ikke tog. Så da må man ta buss. Først til Elverum.Så bytte buss videre til Hamar. Og derfra tog. Og er man uheldig nok,så blir det bytting på Lillehammer for å komme videre. Og det tar 5 og en halv time for å komme til Dombås. Irriterende! Alicante-Oslo lufthavn Gardermoen tar 3 timer og tre kvarter. Ja,sier du kanskje,men da ser du jo bare skyer. Men man slipper ihverfall å drasse med seg bagasjen fra den ene til den andre måten å komme fram på.
Men så idag,når jeg skulle rett fra Dombås til Oslo,så slapp jeg bytting. Sitte på samme plassen helt frem. Og det skulle bare ta 4 timer. Gardert med strikketøy,VG og en god bok,så tenkte jeg at jeg skulle overleve. En sovende ung jente ble min sidepassasjer,og det passet jo bra. Men på Otta,som var neste stopp,skulle hun av. Og så var det en ny sidemann,som beklaget at han hadde plassen ved vinduet,så jeg måtte reise meg igjen. Ok det. Frem med VG,men ikke så enkelt med avis-sittende ved midtgang,og folk som hele tiden ruslet forbi. Så jeg ga opp lesingen. Og som den høflige(?) personen jeg er,så spurte jeg om han ville låne den. Han bladde gjennom avisen,takket for lånet,og ville nok heller snakke. Fortalte at han kom fra Vågå,og skulle også til Oslo. Etter noen mil med snakking,så hadde vi funnet ut at vi hadde flere felles bekjente, til og med i Spania. Og plutselig var vi i Oslo.
Hvor hadde så de 4 timene blitt av? Hva med strikketøyet og boka jeg skulle lese? Og togturen som jeg hadde trodd skulle bli lang og kjedelig? Tenk at et helt fremmed menneske kan gjøre en trist togtur til en koslig opplevelse. Så nå ser jeg ikke negativt frem til neste gang jeg skal ta toget.
Så takk til en mann fra Vågå på togtur til Oslo en fredag i September!
Men dette siste året har jeg faktisk brukt det endel.Men hvis man da er i Solør,og skal en 30 mil nordover,så kan det by på problemer. For der går det jo ikke tog. Så da må man ta buss. Først til Elverum.Så bytte buss videre til Hamar. Og derfra tog. Og er man uheldig nok,så blir det bytting på Lillehammer for å komme videre. Og det tar 5 og en halv time for å komme til Dombås. Irriterende! Alicante-Oslo lufthavn Gardermoen tar 3 timer og tre kvarter. Ja,sier du kanskje,men da ser du jo bare skyer. Men man slipper ihverfall å drasse med seg bagasjen fra den ene til den andre måten å komme fram på.
Men så idag,når jeg skulle rett fra Dombås til Oslo,så slapp jeg bytting. Sitte på samme plassen helt frem. Og det skulle bare ta 4 timer. Gardert med strikketøy,VG og en god bok,så tenkte jeg at jeg skulle overleve. En sovende ung jente ble min sidepassasjer,og det passet jo bra. Men på Otta,som var neste stopp,skulle hun av. Og så var det en ny sidemann,som beklaget at han hadde plassen ved vinduet,så jeg måtte reise meg igjen. Ok det. Frem med VG,men ikke så enkelt med avis-sittende ved midtgang,og folk som hele tiden ruslet forbi. Så jeg ga opp lesingen. Og som den høflige(?) personen jeg er,så spurte jeg om han ville låne den. Han bladde gjennom avisen,takket for lånet,og ville nok heller snakke. Fortalte at han kom fra Vågå,og skulle også til Oslo. Etter noen mil med snakking,så hadde vi funnet ut at vi hadde flere felles bekjente, til og med i Spania. Og plutselig var vi i Oslo.
Hvor hadde så de 4 timene blitt av? Hva med strikketøyet og boka jeg skulle lese? Og togturen som jeg hadde trodd skulle bli lang og kjedelig? Tenk at et helt fremmed menneske kan gjøre en trist togtur til en koslig opplevelse. Så nå ser jeg ikke negativt frem til neste gang jeg skal ta toget.
Så takk til en mann fra Vågå på togtur til Oslo en fredag i September!
mandag 10. september 2012
Dombås-Ett sted i Gudbrandsdalen.
Dombås-ett knutepunkt øverst i Gudbrandsdalen. Her deler både veg og jernbane seg i to,og er derfor ett meget trafikkert sted. Raumabanen starte her og går til Åndalsnes,og Dovrebanen fortsetter over vakre Dovrefjell og går videre til Trondheim. E6 fortsetter også over Dovre,men deler seg her og blir til E136 som går vestover.
Og her befinner jeg meg altså nå. Langt fra varme og solfylte Spania. Og da vi våknet i går og så ut,så hva hadde skjedd? Noen hadde strødd ett hvitt lag over det hele. Trær og busker var ikke lengre helt grønne,den sorte bilen var heller ikke helt sort,og de stakkars blomstene i blomsterkassene,forsøkte å strekke sine hoder gjennom dette hvite for å se hva som hadde skjedd. SNØ!!!! Den 9.september-og snøhvitt! Spania-jeg vil hjem!!!!! Det hjalp ikke å trekke for gardinene eller dra dyna over hode. Den var der alikevel.
Men alt har jo sine fordeler. Og med fyr i ovnen ,hvor det spraket og knitret så koslig,og ett glass rødvin,så kunne vi jo glemme snøen for en stund. Men det beste av alt-en varm god armkrok å kunne krype inn i. Da er ikke snøen så ille alikevel. Og idag var den jo borte igjen.
Så,joda-Dombås er et koslig sted. Uansett vær. Tror nok ikke at dette blir siste turen hit. Alt kommer jo an på hva man gjør det til og hvem man er sammen med.
Ha det fint hvor dere enn er mine venner!
Ciao!
Og her befinner jeg meg altså nå. Langt fra varme og solfylte Spania. Og da vi våknet i går og så ut,så hva hadde skjedd? Noen hadde strødd ett hvitt lag over det hele. Trær og busker var ikke lengre helt grønne,den sorte bilen var heller ikke helt sort,og de stakkars blomstene i blomsterkassene,forsøkte å strekke sine hoder gjennom dette hvite for å se hva som hadde skjedd. SNØ!!!! Den 9.september-og snøhvitt! Spania-jeg vil hjem!!!!! Det hjalp ikke å trekke for gardinene eller dra dyna over hode. Den var der alikevel.
Men alt har jo sine fordeler. Og med fyr i ovnen ,hvor det spraket og knitret så koslig,og ett glass rødvin,så kunne vi jo glemme snøen for en stund. Men det beste av alt-en varm god armkrok å kunne krype inn i. Da er ikke snøen så ille alikevel. Og idag var den jo borte igjen.
Så,joda-Dombås er et koslig sted. Uansett vær. Tror nok ikke at dette blir siste turen hit. Alt kommer jo an på hva man gjør det til og hvem man er sammen med.
Ha det fint hvor dere enn er mine venner!
Ciao!
mandag 11. juni 2012
Kakkerlakker!
Kakkerlakker!!!!!!!!!!
Her i Spania opplever vi litt av hvert. For ett par uker siden,tidlig på morgenen,jeg hadde akkurat stått opp,og var i ferd med å åpne vinduer og dører,for det var skikkelig varmt. Da hørte jeg en bil stoppe utenfor porten,og nysjerrig så kikket jeg selvfølgelig ut. Og DER-en bil med henger og 3 GRØNNE menn med GASSMASKER. Fort igjen med dører og vinduer-skalk alle luker,for dette kan bli skummelt! Hadde forresten akkurat fått besøk av min beste venninne fra Norge,og ropte på henne. Så startet det. De tre grønne menn dro ut en lang slange(!) og startet moroa. Ned i kummen i gata og sprayet på.LEEENGE!!! Etter bare noen minutter,så kom de første ekle krypene opp gjennom hullene i kummlokket. KAKKERLAKKER! Vi sto innenfor vinduet og beskuet det hele. Men så-uheldige meg så er den kummen rett utenfor porten hvor jeg kjører inn bilen. På andre siden av gata,en høy mur. Krypene var jo litt i svime etter gassen,og fant fort ut at muren var for høy, men så var det jo åpent under porten. Og hele gjengen på tur inn til meg. HJEEELP!!! Gunn og jeg ut med kost og en kilos boks med kakkerlakkspray. Vi kostet og sprayet. Så fort vi hadde fått noen ut,så kom det nye. Det var sikkert flere landsbyer som så min gårdsplass som redningen. Disse krypene skal jo ikke trampes eller bankes ihjel,så det var bare å spraye. Noen var jo allerede halvdøde,og la seg på ryggen,og gjorde ett siste spark med beina. Men hver gang vi trodde det var slutt,så kom det fler. Noen var på tur oppover veggen,men de raste fort ned. Og Gunn fant ut at både terrassedør og vinduer på soverommene var åpne,og fort opp og fikk lukket igjen. Så etter en halv time,kom naboen og tettet igjen hullene i kommen. Da var kosten nesten utslitt,og en kilo med kakkerlakk kverk oppbrukt. Og hele gårdsplassen var brun av ekle døde kryp som lå opp/ned,og ble så spylt ut i gata. Så var det bare å ta en tur på butikken etter mer kverk. I tilfelle. Men vet jo at da dette er gjort,så er det fritt for disse krypene i mange måneder. Heldigvis.
Men må jo innrømme at dyner og puter ble endevendt,og at det ble en ekstra kikk under senga da jeg la meg denne kvelden.Og Gunn,fikk en ferie opplevelse hun sikkert ikke kommer til å glemme!
Ciao!
Her i Spania opplever vi litt av hvert. For ett par uker siden,tidlig på morgenen,jeg hadde akkurat stått opp,og var i ferd med å åpne vinduer og dører,for det var skikkelig varmt. Da hørte jeg en bil stoppe utenfor porten,og nysjerrig så kikket jeg selvfølgelig ut. Og DER-en bil med henger og 3 GRØNNE menn med GASSMASKER. Fort igjen med dører og vinduer-skalk alle luker,for dette kan bli skummelt! Hadde forresten akkurat fått besøk av min beste venninne fra Norge,og ropte på henne. Så startet det. De tre grønne menn dro ut en lang slange(!) og startet moroa. Ned i kummen i gata og sprayet på.LEEENGE!!! Etter bare noen minutter,så kom de første ekle krypene opp gjennom hullene i kummlokket. KAKKERLAKKER! Vi sto innenfor vinduet og beskuet det hele. Men så-uheldige meg så er den kummen rett utenfor porten hvor jeg kjører inn bilen. På andre siden av gata,en høy mur. Krypene var jo litt i svime etter gassen,og fant fort ut at muren var for høy, men så var det jo åpent under porten. Og hele gjengen på tur inn til meg. HJEEELP!!! Gunn og jeg ut med kost og en kilos boks med kakkerlakkspray. Vi kostet og sprayet. Så fort vi hadde fått noen ut,så kom det nye. Det var sikkert flere landsbyer som så min gårdsplass som redningen. Disse krypene skal jo ikke trampes eller bankes ihjel,så det var bare å spraye. Noen var jo allerede halvdøde,og la seg på ryggen,og gjorde ett siste spark med beina. Men hver gang vi trodde det var slutt,så kom det fler. Noen var på tur oppover veggen,men de raste fort ned. Og Gunn fant ut at både terrassedør og vinduer på soverommene var åpne,og fort opp og fikk lukket igjen. Så etter en halv time,kom naboen og tettet igjen hullene i kommen. Da var kosten nesten utslitt,og en kilo med kakkerlakk kverk oppbrukt. Og hele gårdsplassen var brun av ekle døde kryp som lå opp/ned,og ble så spylt ut i gata. Så var det bare å ta en tur på butikken etter mer kverk. I tilfelle. Men vet jo at da dette er gjort,så er det fritt for disse krypene i mange måneder. Heldigvis.
Men må jo innrømme at dyner og puter ble endevendt,og at det ble en ekstra kikk under senga da jeg la meg denne kvelden.Og Gunn,fikk en ferie opplevelse hun sikkert ikke kommer til å glemme!
Ciao!
onsdag 7. mars 2012
Nr.254
Som dere vet,har jeg bodd i Spania endel år nå. Sånn fra og til. Trekkfugl,kalles det.Inntil i fjor,bodde jeg i sentrum av Torrevieja,men så flyttet jeg ut på "landet". Til ett stort område som heter Draem Hills. Til en liten koslig gate,hvor jeg er alene nordmann-alle de andre er engelske. Veldig hyggelige sådan. Jeg bor i nr 254.
Men gata har ikke noe navn! Altså nr 254 i en navnløs gate.For at jeg skal få posten min,så må jeg derfor ha en postboks på et senter i nærheten. Ok det. Dit kommer alt utenom fakturaen fra vannverket. Den kommer nemlig i en annen postboks med nr 254på et samlested med flere hundre bokser.Alle bare med nummer,men uten gatenavn. Forstå det den som kan.
Men dette kan jo by på problemer,hvis man skal ha noe levert på døra. Å bruke GPS går ikke,for "dama i boksen" godtar ikke bare ett nummer (hmm). Greit for meg hvis jeg har vært borte,for jeg vet jo hvor jeg bor,og kjører rett hjem.
Men av og til når jeg er ute med gode venner i byen,og spiser en god middag,så hender det jo at jeg tar ett glass vin,og en brandy til kaffen. Og da kjører jeg jo ikke. Så da blir det taxi. Vel,jeg setter meg inn i en ledig bil,og sier:Draem HIlls 254,por favor. Og hva skjer? Jo,sjåføren starter og kjører ut av byen.Gjennom 12 gatelys,over like mange fartsdumper. Gjennom 5 rundkjøringer og enda flere fartsdumper. Og så 1 km rett opp etter siste rundkjøring. Og vet du,Helt uten å ha spurt en eneste gang,så svinger han inn i min navnløse gate,og stopper utenfor nr 254. Slå den!. Men det er jo det jeg alltid har sagt-hvis du ikke vet hvor du skal,eller har en merkelig adresse,så ta en taxi. En taxisjåfør finner alltid fram,og kjører deg dit du skal. Hvordan jeg er så sikker på det?.Ja,si det du!
CIAO!
Men gata har ikke noe navn! Altså nr 254 i en navnløs gate.For at jeg skal få posten min,så må jeg derfor ha en postboks på et senter i nærheten. Ok det. Dit kommer alt utenom fakturaen fra vannverket. Den kommer nemlig i en annen postboks med nr 254på et samlested med flere hundre bokser.Alle bare med nummer,men uten gatenavn. Forstå det den som kan.
Men dette kan jo by på problemer,hvis man skal ha noe levert på døra. Å bruke GPS går ikke,for "dama i boksen" godtar ikke bare ett nummer (hmm). Greit for meg hvis jeg har vært borte,for jeg vet jo hvor jeg bor,og kjører rett hjem.
Men av og til når jeg er ute med gode venner i byen,og spiser en god middag,så hender det jo at jeg tar ett glass vin,og en brandy til kaffen. Og da kjører jeg jo ikke. Så da blir det taxi. Vel,jeg setter meg inn i en ledig bil,og sier:Draem HIlls 254,por favor. Og hva skjer? Jo,sjåføren starter og kjører ut av byen.Gjennom 12 gatelys,over like mange fartsdumper. Gjennom 5 rundkjøringer og enda flere fartsdumper. Og så 1 km rett opp etter siste rundkjøring. Og vet du,Helt uten å ha spurt en eneste gang,så svinger han inn i min navnløse gate,og stopper utenfor nr 254. Slå den!. Men det er jo det jeg alltid har sagt-hvis du ikke vet hvor du skal,eller har en merkelig adresse,så ta en taxi. En taxisjåfør finner alltid fram,og kjører deg dit du skal. Hvordan jeg er så sikker på det?.Ja,si det du!
CIAO!
tirsdag 14. februar 2012
Mitt første forsøk på blogg!
Tirsdag 14-02-12.
Kl.06.50 våknet til en dag som jeg med en gang følte at dette var ikke min dag.Heldigvis sovnet jeg igjen,og langt om lenge kom jeg meg i dusjen.Ikke matlyst,så frokosten ble et glass vann og et tørt knekkebrød.Så dette så ut til å bli en dag på sofaen under ett tykt pledd.TV-program? Surfet litt,men ingen ting.Jo,der var det noe.FAB 5.For noen herlige gutter!Pleier ikke se Tv på dagtid,utenom sport da,selvfølgelig.Men FAB5!! De reddet min dårlige dag.De blåste vekk mørke skyer-fikk frem sola igjen.Disse gutta har et humør som man bare må elske og bli glad av.
Nå skal jeg gå meg en lang tur i solskinnet.
Takk til FAB5.
Kl.06.50 våknet til en dag som jeg med en gang følte at dette var ikke min dag.Heldigvis sovnet jeg igjen,og langt om lenge kom jeg meg i dusjen.Ikke matlyst,så frokosten ble et glass vann og et tørt knekkebrød.Så dette så ut til å bli en dag på sofaen under ett tykt pledd.TV-program? Surfet litt,men ingen ting.Jo,der var det noe.FAB 5.For noen herlige gutter!Pleier ikke se Tv på dagtid,utenom sport da,selvfølgelig.Men FAB5!! De reddet min dårlige dag.De blåste vekk mørke skyer-fikk frem sola igjen.Disse gutta har et humør som man bare må elske og bli glad av.
Nå skal jeg gå meg en lang tur i solskinnet.
Takk til FAB5.
Abonner på:
Innlegg (Atom)